søndag 28. februar 2010

FROSKEKYSS.


99 (2009)
- Astrid Prag Vargas

3barnsmor Ninni, bedras og forlates av sin slubbertmann og overtales av en venninne til å opprette en profil på en datingside. Stadig mer frivol og garvet kysser hun seg igjennom froskemenn på jakt etter prinsen.



Tja, hva skal man si. Jeg har vært inne i en uheldig lesestim den siste uka, den ene boka mer intetsigende enn den andre. (Har bla verdens kjedligste lydbok på kjøkkenet) - men man leser da samvittighetsfullt ferdig, ingen slinger og fristelser i bokhaugen får vente.

Med breisida, godsida og påklistret smil er det beste jeg kan si om denne romanen at den var utrolig lettlest, feide, pløyde og var ferdig før irritasjonen hadde bitt seg fast. Først etterpå så jeg at det var en slags sannhistorie - fiksjon basert på egne erfaringer - og selv om det gjorde middelmådigheten mer forståelig - gjorde det bare irritasjonen værre.

- for:
  • er det sånn at alle kan kludre ned hva som helst og få det antatt?
  • det er jo bare historien om min nettdating fra a-å - inkludert profiler, brev og stalker, rensket for litterære virkemidler.
  • og jeg håper i det minste stalkeren er ekte - for er det fiksjon er det elendig.
  • det er ikke nok å ha en god historie - den må jo være lesverdig - ok språk - trenger ikke å være Knausgård eller Helle (sukk - litt av en overgang) - men du må ihvertfall føle at du leser en roman og ikke en ukebladartikkel.
  • jaja og suck it up - men det kunne jo vært ei god bok - med litt mer spenst i plott og språk.
- det er vel med lesing som med dating, irl og nett - frosker å stave igjennom før man kan sole seg i perlende veltalende prinsekyss.

For the record - gjør det vondt i venstre ringfinger når jeg skriver, jeg har ikke trent på 3 dager, snø til knærne og har satt ukentlig årsbeste i Mac. besøk - greaseweek - så trekk i fra 30% gruff. Vårsol og barasfalt hadde kanskje gjort meg mer tilgivende.

99 hos bokkilden.no

lørdag 27. februar 2010

SVENSKA TANTEN


La meg Synge deg
Stille Sanger
(2005)
- Linda Olsson

Lest av Anna Bache-Wiig (2009)

Oversatt av Bente Klinge




Svenske landsbygda. Unge, bereiste Veronica flytter inn i et hus. Det eneste andre nabohuset er bebodd av gamle Astrid, også kalt heksa. De blir venner.

Så var det dette med forutsetninger. Jeg har ingen problemer med 'fantasy'. Vampyrer er verdens beste elskere - ok. Varulver er snille - ok. Spøkelser finnes - no problem. Hadde Astrid virkelig vært ei heks og hjulpet Veronica med fortiden vha av spells og froskegryter - hadde jeg ikke skruffet ei rynke.

Men, i det virkelige liv sliter jeg.
Fordi: Det tar 2 uker før de engang vinker til hverandre. Vennskapet er så skjørt at det går flere uker imellom hvert møte. Likevel har de knapt sagt hei første gang - før såre minner og intime hemmeligheter flommer ut - poetisk formulert fra sjelens dyp - kanskje er det sånn i Sverige - men ihvertfall ikke i min verden.

Jeg satt hele tiden og tenkte at dette ville vært bra på film. Da kunne denne kjedelige, mangelen på troverdighet vært visket ut. Personlige tilbakeblikk eller streams og consciuosness remser i eget hode - alt mens de satt stille rundt et kaffebord, ukomfortabel smalltalk og betydningsfulle blikk - slik kunne de langsomt bli kjent med hverandre og vi med dem.

For selve historiene de forteller - livet de har levd er engasjerende, trist, godt skrevet og fortalt - og jeg felte flere tårer - (uten at det nødvendigvis betyr noe eller er et tegn på stor litteratur - jeg gråt til og med engang Angela Channing ble skuffet). Handlinger og aktiviteter, bade, gå tur, biltur osv - passer inn og det hele er stillferdig, skjørt og vakkert.

Det er bare når de snakker, måten de snakker på, hva de snakker om som ikke er troverdig. Resten likte jeg godt - men siden disse samtalene er det som driver bok og handling blir de stående i veien for min opplevelse av boka.

Et annet hinder var oppleser Wiig - selv om det gikk mye bedre enn hva jeg hadde fryktet. Kåte Heidi dukket opp kun når hun leste fort, skulle skynde seg, stresse - et par bøker til og jeg er over det (tror jeg).

Jeg så boka oversatt til engelsk på Norli igår - tittelen var Astrid and Veronika. Litt rart da det stod på mitt eksemplar at den svenske originaltittelen var Let me sing you gentle songs - er det noe jeg ikke har fått med meg her?

Stille Sanger hos Bokkilden.no

Oppsummert?
Ok - tror jeg - jeg kjenner flere jeg vet vil like den godt og mange som har elsket den - så da kan det jo hende jeg tar feil - og andre folks samtaler både er bedre formulert og dypere enn jeg er vant med - kanskje burde jeg finne meg en ny gammeldame venn og teste det ut - og kanskje er gamle på landet anderledes enn i byen??

torsdag 25. februar 2010

ONSDAGSDRAMA

Startkablene jeg drømte om igår dukket omsider opp (dessverre hadde jeg nær sagt) og bilen livnet omsider til. Lykken var stor, tærne iskalde og vi durte ivei - en bitteliten svipp- for å lade batteri og handle snacks til OL stafetten.

1,5km ut på veien - stod bilen i fyr og hadde det ikke vært for gode naboer og erfarne forbikjørende kunne det gått riktig ille - snø reddet dagen. Brannmenn og politi tok seg av restene også er det bare å hive seg på nok en runde med leiebil.

Hvordan skal man egentlig få tid til å trene og lese - for ikke å snakke om dokumentering av trening og lesing - i dette styret - og jeg som ikke har førerkort engang.
- og ikke fikk jeg sett Northug leke barnestafett heller.

onsdag 24. februar 2010

GÅRSDAGENS TRENING (8km)

Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 168/179 ( i høyeste laget)

1km lenger enn foregående - men ellers identisk. Progressjon med babysteps og du hvor glad jeg blir når veien er bar. Det var -25 når jeg stod opp, bila streiket og vi er nå begge stuck i dalen - under dyna rundt ovnen - (akkurat som i Ned til Hundene - idle hands).

Dette er altså gårsdagens trening - igår valgte jeg tv over pc.


Totalt 8,20km
1km oppvarming
2min gange
6km
0,8km subb
0,20km gange.


- og dukker det ikke magisk opp en batterilader - blir det kuldegrader og snøjogg imorgen - uansett på tide med litt variasjon.

tirsdag 23. februar 2010

ALT ELLER INGENTING.




Jeg har vært på
Mamutsalg
- Norli og Ark.




Jeg vandret rundt i timesvis og lærte følgende:
  • Eiesyken når det gjelder bøker er borte.
  • Hardbacks interesserer meg ikke - til og med med Mamutpriser er paperbacksen billigere.
  • Bøker er gratis på biblioteket
  • Bookcrossingbøker er også gratis.
  • Det var ingen nesten ingenting engelsk og jeg prøver å styre unna engelsketalende forfattere på norsk.
  • - er det noen sak.

Jeg endte opp med å kjøpe disse 2.
Noen har kanskje fått med seg min ferd igjennom 1001-lista - men boka er også fin og ha. NB - det står en liten spoliersnutt om hver bok - so watch out.

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest.
Like greit å lære det først som sist - burde være spesielt aktuelt nå i disse Knausgård tider :-)

Jeg har lest noen sider allerede og den ser riktig fornøyelig ut.


- ellers var det bare en annen bok som fristet
og den var ikke på salg.


Den kom igår og stod stablet hvorenn jeg snudde meg. Jeg leste de 2 første sidene, permen og bar den litt rundt i butikken - før jeg la den pent tilbake. Jeg har allerede bestemt meg for biblioteket og er som
nevnt før - tvangstålmodig.

Anmeldelsen er allerede ut på VG.
Uinspirert og karakter 4.
Lærte ikke noe jeg ikke visste fra før og godt er det. Tidlig sædavgang-løfter til tross - jeg skal holde ut ventelista!

Noen andre som har Kamp eller Mamut handlet?

mandag 22. februar 2010

OL RAPPORT FRA COUGARVILLE.


- Oh my God here I go again I'm about to get in deep I'm completly obsessed with you and that's why I lose my sleep Can I drink your bathwater can I have your smelly underwear? I just wanna hold it smell it throw it in the air -

Sånn kan det gå når man sitter opp hele natta, klistret til en tv-skjerm.


Jeg har et langt rulleblad når det kommer til olympisk infatuation, alle, vm, nm og muskler på ski. Det begynte med Ivar Formoe, jeg hadde lua - fra Brå til Dæhlie -en sommerlig svipp innom Rodal, og en viss spydkaster. Jeg innrømmer at Dæhlie var en glipp, høflig veltalende, glatt og rund.

Nå derimot - en MANN, jantedrepende med skarpe kanter.. Taus og sint, ekte skuffelse, ekte raseri og ekte hoverende glede. Her takkes hverken gud eller bestemor og det er bare de aller tøffeste som tør å brøle - told you so - til konkurrenter og mikrofonmenns - hva føler du nå? -

I love your white lies, your spunk ,your grand price , the evil in your eyes
Your smell, your Levi`s ,your taste , your skidress size, your see-through alibies


Ekte menn gråter ikke til journalister når de blir svenskefanget og russelurt.
That's it - sånn er det, klassisk, skøytende - hardcore.
- & gullet det kommer - NÅ!

Oh baby you`re so cool
So beautiful I bet you rule
And you`re nobody`s fool


(takk til Espen Lind for eminent sangtekst ;-)

IDLE HANDS.


Ned til Hundene
(2008)
- Helle Helle

Oversatt av Trude Marstein (2009)

Navnløs heltinne, drar hjemmefra med trillekoffert - på jakt etter et sted å gråte. Hun ender opp ved havet, det er storm, bussløst og et fremmed par tar henne inn og kaller henne Bente.

Det er det de gjør, tar henne med, gir henne et navn, pakker dyna godt rundt og serverer kaffe og omsorg. Ut av eget hode og ikke plass for store ord og følelser, her er det arbeid og praksis
- liv å leve.

Det må fyres i peisen, tørkes støv, naboer må hjelpes, onkler besøkes, hunder passes. Matvarer og middagslur. Ingen spørsmål stilles, og full aksept
- bussene begynner å gå, men Bente blir.


Jeg leste boka med en blanding av gjenkjennelse og gru. Pur apati og sofaeksistens. Surrende TV og beslutningsvegring i fri flyt - alt i andres hender - check. Mangel på busser og strøm - check. Iskalde hus der dyna er følgesvenn og en hytteluktende peis er verdens navle - check.

Ubehaget - ligger under - følelsen av at noe kommer til å skje - at Bentes inntog i det tilsynelatende enkle, varme livet i huset - bryter inn, bryter sirkelen. Små ting skjer. Biluhell. Strømsvikt. Nisser og lottokuponger, forsvinninger- noen får sparken - poltergeist Bente - og hvis boka plutselig hadde slått om til blodig krim, hadde jeg godtatt uten å blunke.

Nå gjør den heldigvis ikke det - den fortsetter stødig og stillferdig. Tilbakeblikk fra tidligere, forfatterskap og depression, kanskje er ikke livet i huset så enkelt - styrkeforholdet forskyves,
- og kanskje er det lys i tunnelen.

Tittelen henspeiler på hundene de hver dag må gå ned til - mate, lufte - i termodress og skisokker - men er hun ikke også selv en hund. Syk og hjemløs tar de henne inn og gir henne en ny identitet, pleier frisk og rusker i pelsen - vi er så glad for at vi har deg - helt ned til hundene, rock bottom, før ting kan bli bedre.

Artig med alle ordtak assosiasjonene dette skapte.
Ned til hundene - er jo innlysende lett å forveksle med - å gå i hundene - gå til grunne, stormy waters. Vet ikke om tilsvarende uttrykk finnes på dansk - eller om dette er det tilsvarende danske.

Nesten enda bedre og betegnende er at hele boka nesten kan leses som en variasjon av: Ledigang er roten til alt vondt
- idle hands are the devil's tool.
Pøs på med trivielt hverdagsliv - mat og hunder.
Ta sykkelen til butikken
Ta ansvar, møt opp og finn din plass i flokken.
Kontrasten til dette blir da - ensomt forfatterliv, skrivesperre
, fanget i eget hode og leilighet.

Det er bedre med grøt sammen, enn biff alene (vilkårlig ordtak)

Jeg har kun lest en Helle bok fra før - Hus og Hjem og selv om de har mye til felles - likte jeg denne mye bedre.

Favorittsitat:
- Ser ut som hun nettopp har gått av sykkelen. Noe hun også er. 
- sagt om kona til noen i et band - en liten vever kvinne i folklore skjørt. (s58)
- hvem vil ikke se ut som de nettopp har gått av sykkelen
, varme, røde kinn, vindblåst adrenalinlykke.

La først i etterkant merke til at Trude Marstein har oversatt - nå er det vel ikke all verdens forandringer som må til fra dansk til norsk - men språket er fantastisk hele boka igjennom og siden jeg var så streng med Marsteins - Ingenting å Angre på -
kan hun jo få dele litt av æren med Helle her 
(making amends).

søndag 21. februar 2010

DAGENS TRENING. (Styrke)


1 time Styrke
m/ og uten vekter.


Første rene styrkeøkta på lang tid.
Ben, armer og bittelitt mage.

Knebøy i forskjellige varianter, utfall, tåhev, pushups (klarer fremdeles ikke 1 med nesa i gulvet), + diverse armer og mage.


Først
: satte vi de små på fly til midten. Vinterferie med mormor.
Etterpå: Sofa, smash og OL (+ hemmelig buffet)

lørdag 20. februar 2010

RICHARD PARKER.


Historien om Pi
- Yann Martel (2002)

Lest av Duc Mai-The (2007)
(som jeg likte godt)

Oversatt av Bodil Engen.




Denne boka har jeg egentlig aldri hatt spesielt lyst til å lese - men det er derfor vi har lydbøker, lurelesing med ørene mens man skrubber kasseroller. Det virker som meninger og omtaler er delte og selv hadde jeg en forestilling om at det var en slags symbolsk eventyrfortelling, tolkningsheavy med dyr og lignelser.

- og kanskje var det akkurat det det var - men på en helt annen måte enn jeg trodde og overraskelsen var 100% positiv.

En forfatter, reiser rundt og leter etter inspirasjon og kommer ad omveier til Pi og - historien som får deg til å tro på Gud - .

India, familien eier en dyrehage og bestemmer seg for å flytte til Canada - med båt.

MEN: - hvor mye skal jeg fortelle, hvor går grensa som ødelegger?

Tror mine vrangforestillinger og manglende forhåndskunnskap har mye av æren for at jeg lot meg rive med av denne boka. Jeg lot meg overraske av de enkleste ting, lot meg vikle inn i problemstillinger, filosofi, religion, skilpaddeblod og fiskerensking. Detaljer og kronologi.

Det er Crusoe, Castaway og indisk oppvekst - og akkurat NÅ - bestemte jeg meg for at jeg ikke vil si noe mer - faktisk har jeg allerede sagt for mye - og resten be-riddles.
  • 3 vise menn (en av mine favorittpassasjer)
  • Little Shop of Horror - (feed me)
  • Blind Date (her datt jeg nesten av)
  • Intervjuet - hmm
  • Sluttsetningen - veldig god!
Hvis dette sier deg ingenting og nysgjerrigheten nå driver deg raka vanvidd - er der jo ingen sak i verden og finne handlingsreferat og tolkninger - men jeg ville ikke gjort det.

Pi hos bokilden.no



Nok en 1001-bok.
Målet for 2010 er 20 - dette var nr.3.
- 17 igjen.

Alle så langt på lybok.

DAGENS TRENING. (7km)

Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 171/180

Totalt 7,20km
1km oppvarming
2min gange
5,8km
ca 2min gange

Disse treningsinnleggene blir kjedeligere og kjedeligere - fortsetter det sånn kan jeg snart bruke copy&paste. Litt saktere på 3km - litt raskere på 5km. Urytmisk og bena ville ikke helt være med, men likevel ikke spesielt stiv.

Pulsen derimot var MYE høyere enn sist, litt rart da jeg satset på å holde jevnere, litt lavere fart i dag, skulle tro det ville senke pusten?

- må være alt OL stresset som driver den opp, et slit å få tid til all hopping, skøyting og aking.

fredag 19. februar 2010

GÅRSDAGENS TRENING (7km)

Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 151/174 (165 minus gange)

Dette er gårsdagens mølletur, men igår hadde jeg langt viktiger ting fore enn data - gullskyting og smøredrama på TV blant annet.

Økta?
- akkurat samme opplegget, fart og distanse som de 2 foregående. Kanskje på tide med litt variasjon?

Totalt 7,5km
1km oppvarming (8-9)
2min gange
5km løp.
- 3km 17,38
- 5km 29,38
- 0,8km subb og slubb.
5min gange.

- og mer er det ikke å si. Ski til 3K, Wolf på teater og resten av kvelden gikk med til skiskyting og ishockey (første kampen jeg har sett ever - hadde vi vunnet hadde det kanskje blitt flere :-)

onsdag 17. februar 2010

BATMAN FOREVER.


Little Bee (2008)
- Chris Cleave

Oversatt av Guro Dimmen (2010)

Mitt første lesereksemplar fra Aschehoug etter å ha fylt ut
dette skjemaet.



Sarah og Andrew reiser til Nigeria på redde-ekteskap-tur, møter Little Bee, søster og jagende soldater på en strand og blir stilt ovenfor et umulig valg som redder liv. 2 år senere dukker Little Bee opp i England.


Fokuset skifter imellom Little Bee og Sarah, nåtid med stadige tilbakeblikk, forskjellig synsvinkel, forskjellige tone, språk og stemning.

Sarahs kapitler dreier rundt ekteskapet med Andrew, elskeren og øyeblikket på stranda. Little Bee forteller om landsbyliv i Nigeria, flukt og kulturforskjeller. Kapitlene er like ulike som de 2 hovepersonene.

Sarahs er hverdagslig England, lett å like, kjent problematikk og jeg kjenner jeg blir revet med og vil vite mer. Trekantdramaet og forholdet til Lawrence, utfordringene på jobben, problemene med sønnen - er alle ting jeg vil vite mer om, godt fortalt, godt skrevet.

Little Bees kapitler derimot hadde jeg problemer med.

Den eneste måten å lese de på er å banke inn forutsetningen om at Little Bee kommer fra svarteste jungelen og er speilblank på alt vanlig vestlig - (jmf colaflaskescenene i filmen The Gods must be crazy) - biler, radio og oljearbeidere tilside - men til og med velmenende hjernevasking strander der.

- for etter 2 år på engelsk interneringsenter (flyktningcamp) snakker hun som dronningen og har utviklet seg fra naiv landsbyjente til en orakelvis Mama Africa. En visdom som understrekes ved stadige passasjer der hun filosoferer over hva - jentene der hjemme - ville ha synes om dette - om fløyel, Topgun, midtsidepiker osv.

Disse sekvensene er sikkert også ment å være morsomme og kommentere forskjellen mellom de 2 kulturene, som koret i greske tragedier (iflg. Cleave selv) - men jeg synes det blir litt krampaktig, ikke nytt - ikke morsomt og vi ser det jo hele tiden på film (fisk på land genren)

Andre Språk-hangups.
  • Yevettes Jamaica dialekt som har blitt oversatt til å høres ut som Schønemann i Olsenbanden - skarru, virru, - jæ hakke no pappir å skrive på, jæ kanke skrive - (s21). Litt forskjell på jamaica-maannn og det intrykket dette gir.
  • Tror i det hele tatt oversetteren sliter litt med Little Bees kapitler så det kan hende jeg hadde likt det bedre på engelsk.
  • Måten Little Bee snakker til Sarahs 4-årige sønn på er beyond troverdig - og normalt godtar jeg glatt overdrivelser, overnaturlig og waayy over there - men det er noe med måten det er skrevet på som skurrer - som Crocodile Dundee som vha bush historier bonder med alle barn - so også Little Bee. Hun griper inn i situasjoner der Sarah må gi tapt - serverer visdom fra sitt indre og Charlie forkaster sitt tantrum og blir from som et lam.
  • - å drømme drømmmer.

Jeg ville virkelige like denne boka og jeg trodde jeg kom til å elske den. Rapportene fra inn og utland er stort sett glødende - og jeg hadde håpet på kleenex og politisk avmakt hele veien. Det er i utgangspunktet en viktig historie som blir fortalt og jeg tviler ikke et sekund på at slike ting foregår - både i Nigeria og i engelsk flyktningpolitikk.

Men til og med når jeg skyver alt språklig flisespikkeri til side er det noe som mangler - som om Cleave ikke helt har bestemt seg for hvilken bok han vil skrive - komedie, tragedie, politisk drama eller ekteskaplig trekantdrama??.
  • Landsbyliv, før-idyll og etter-helvete - så vidt borti.
  • Asylpolitikk - begrenser seg til overfladisk, likegyldighet og dårlig luft på senteret + et par steile politimenn på slutten før hun havner på et fly - selvsagt er det mulig - men det er likevel lettvint.
  • Andrew - og senvirkninger av traumatiske hendelser?
  • Sarah som plutselig befinner seg på flyet - med sønn. Tar hun virkelig sønnen med til Nigeria - når hun vet hvordan det er. Det virker også som de har mistet alt vett og fornuft når de cruiser rundt og intervjuer folk som om det var Surrey.

Slutten er hjerteskjærende, men likefullt irriterende da den kommer på bakgrunn av noe jeg ser som en grov feilkalkulering av karakterene - noe som igjen er altfor enkelt av forfatteren og jeg blir Misery-provosert
- jeg tror ikke for et øyeblikk at en kvinne som har opplevd det Sarah opplevde i Nigeria reiser tilbake dit med sin 4-årige sønn. Not buying it og - uansett hvor mye jeg prøvde greide jeg ikke å legge ned de nødvendige forutsetningene.

Forutsetningen måtte isåfall vært at - Sarah var så nedkjørt pga ting som skjedde i London (sorry vil ikke spoile fullstendig), at ønsket om å være hvit overmodig og seriøs journalist som redder Little Bee, overtok all fornuft og motiverte turen.

- men hadde jeg kjøpt Little Bees språk og bakgrunn + Sarahs slutthandlinger hadde dette vært en strålende bok. De fleste som har lest den elsker den, bla Beatelill, Anita og flere sider google. Den eneste negative omtalen jeg har lest er Bai, som også har mange gode poenger, blant annet angående Afrika.

Når enden er positiv -
Passasjer av boka likte jeg svært godt.
Ideen bak eller hvordan den kunne vært - god.
- er slutten GOD.

Little Bee hos Bokkilden.
(tips mp3/paperback på engelsk.)

(NB NB - hvis du nå har null lyst til å lese denne boka - merk at jeg hatet Mamma Mia - så sannsynligheten for at du vil like Little Bee er ganske stor - tross alt har jeg til nå kun truffet et annet menneske som ikke falt i Abba staver og hun er jeg i slekt med)


Jeg har også lagt ut Little Bee som
Bookcrossing bok.
Bokas Historie.

Du finner den inntil videre på Availablelista og vil du lese er det bare å si ifra.

tirsdag 16. februar 2010

DAGENS TRENING. (7km)

Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 156/173

Totalt 7,20km (lett kaos trening).
1km rolig oppvarming
2min gange
Noen min start & stopp.
3km - 17,30
Løp, småjogg og gange fram til 7km.
(måtte stoppe første gang like etter 4km
pga sokketull og nummen fot.)
2min gange til slutt.

Styrke: Lårmaskin (extensions?), armhevinger på ball (like patetisk som vanlig), core og nedtrekk - 30min til sammen.

Ymse knær, budding forkjølelse og lite søvn - til tross - jeg kom da meg gjennom på et vis - og det ble ihvertfall 4km+ før jeg ga meg og det ble lapskaus.

Etterpå ble det hårklipp og kaker. Alle feminine lokker er igjen kappet av og den nye looken er som vanlig malerockestjerneleiesoldat eller gammelpotetkjærring - alt etter øye som ser - og siden ingen reagerte på frisørbesøket ser jeg vel ut akkurat som jeg pleier.

mandag 15. februar 2010

DAGENS TRENING (Gange + OL)

12km totalt.

Knuter på tråden og dårlig planlegging havarerte mølleturen jeg hadde planlagt og siden jeg nå er i ødemarka uten kollektivtilbud (og bil) blir det fram med sekk og vandrestav. 2timer tok det til butikken og 3 timer vent på buss hjem, nedlesset med melk og brød (+ vin og sjokolade).

Jeg hadde vondt både i knær og hofteleddsbøyere, er stiv og støl med merkelige kuler på baksiden av høyrekne, det klikker fremdeles men mindre og er generelt bedre å gå på - jeg var tross alt på bena i over 2 timer.

Ellers: En uke innsperret med syke barn har resultert i hodepine, snørr og begynnende hoste - men - jeg stikker hode i sanden og prøver igjen imorgen.

- og er det ikke typisk at når jeg endelig har tid og lyst til å benke meg ned foran Northug den tause & co så blir det null medaljer og Norges værste ol-løp ever.

søndag 14. februar 2010

HALVSØSTRA



Vidunderbarn
(2009)
- Roy Jacobsen

Lydbok lest av (2009)
Helge Winther-Larsen





Finn, 10år bor alene med sin mor. Det er Oslo i de psykedeliske veggers tid og boka både åpner og slutter med opppussing. Innklemt i tapeten : Helten Finn, en leieboer, ei plutselig søster og sola han sentrer rundt - mora.


Denne boka hadde jeg bestemt meg for ikke å lese. Litt fordi jeg er lei oppvekstromaner og såre skildringer, men mest fordi jeg ikke er så begeistret for Forfatter Jacobsen.

Antipatien må være basert kun på trynefaktor, intervjuer og den teite reklamen med fiskemiddag, for bøkene jeg har lest tidligere har jeg likt, dvs jeg har bare lest 2, Seierherrene og ei med grått omslag jeg ikke husker navnet på. Ustadig steil i mitt 'forfatterhat' og flommen av overstrømmende blogginnlegg og anmeldelser prellet av og understreket situasjonen.

Så fikk jeg lydboka til jul, fra mor.
- nå har jeg lest den.

- & selvfølgelig liker jeg den.

Den er jo umulig å mislike, selv oppleser Winther-Larsen som barnesutret under Drageløperen var mye bedre her (men noen ganger fikk jeg flashback til Kabul). Den er stramt komponert, morsom og underfundig - men med en sterk understrøm av avmakt. Finns fordi han er liten og ikke vet nok og mors pga tiden, kjønn og egen barndom.

Rake motsetning av Knausgård. Her sløses det ikke, alle ord er valgt med omhu og står der med grunn. All info filtreres igjennom hovedperson Finn og det er hans opplevelse av verden, forandring og moren, vi får. Det Finn ikke får med seg, må vi selv pusle fram, gjette på med kun sporadiske og hintvise forklaringer til hjelp.

- If a writer knows enough about what he is writing about, he may omit things that he knows. The dignity of movement of an iceberg is due to only one ninth of it being above water - Ernest Hemingway

Underveis opplevde jeg en overraskende lettelse, det var en befrielse å lese. Etter å ha lest flere bøker der hver følelse og bi-tanke serveres på sølvfalt, eple i munn, etter 100vis av sider med detaljerte og forklarte nyanser - var det deilig å gå tilbake til noe kjent. Kjent formel, kjent genre og jeg slappet av, skuldre ned og det var kos hele veien, selv på joggetur.

Noe negativt?
Jo, at boka er 2 kapitler for lang. Jeg skjønner at de 2 siste har sin funksjon, men kapittelet før det som begynner med - 18.januar - var så oppløftende og perfekt for en happyending freak som meg. Jeg trodde faktisk boka var over.
- Rosenrød pirking fra en Hollywoodsjel.

Se min utgave av Vidunderbarn hos bokkilden.no

fredag 12. februar 2010

DAGENS TRENING. (6km)

Gjennomsnittsfart - 6,30/km (9,2) Temp -5
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 161/179

Samme løype, samme distanse og nesten samme fart som onsdag. Greide ikke å motivere meg til mer denne gangen heller, men på den positive siden løp jeg lenger uten stikking i knær og pulsen var enda lavere. Det er lenge siden jeg har hatt en gj.snittspuls på 161.


Denne opp & ned løype er vel ikke det mest knevennlige heller - men da jeg fremdeles er gressenke uten tilgang på mølle og veien, livsfarlig is - får man holde seg i jordbærland - uten brodder.

Positivt: Nok en restitusjons suksess (selv om jeg ikke trenger det). Nesten ingen problemer med ben og knær.

Negativt: Alt for mye klær. Siden jeg frøs på onsdag, doblet jeg lagene - uten å sjekke tempen som selvfølgelig var 5 grader varmere + sol. - også litt bekymret for at det går så tregt (restitusjon til tross).

Lydbok også idag. Det får bli min nye følgesvenn, spesielt på framtidens rolige langturer. Dan Brown og Lost Symbol - fremdeles i begynnelsen med lave forventninger. Bassdunkene får vente til disse knemessige unntakstidene er over.

THE DEVIL WENT DOWN TO GEORGIA


VINN BØKER.

Meld deg på som bokblogger hos Cappelen Damm.




Jeg har meldt meg på og gjør som jeg har fått beskjed om - paying it forward - ingen stolthet og sjela solgt for det skrevne ord
- men kun og kun only fordi man får si akkurat hva man vil om boka, sensur og regler & we're out.

Copy & Paste fra Cappelen
Bokbloggbuzz
Vil du blogge for Cappelen Damm?
Vi ønsker kontakt med flere aktive bokbloggere.

Trykk her for å lese mer.
Alle som legger ut denne posten på bloggen sin er med i trekningen
av en bokpakke bestående av 3 utvalgte nyheter og 2 kinobilletter.

(for å være med i trekningen må du sende en link med ditt
blogginnlegg til
nina)

Liste over de aktuelle bøkene.

Jeg gleder meg til Jern og noen av de norske, oversatte vampyrbøker er ikke noe for en vampelsker som meg - kommer de på engelsk derimot :-)

BOMBERMAN


Angel Landing (1980)
- Alice Hoffman

Politikk, kjærlighet og eksplosjon på kjernekraftverket.

Heltinnen: Natalie, en halvgod psykolog/therapist, bor hos tanta si, har et halvhjertet forhold til en politisk aktivist og forelsker seg i en klient.

Helten: Michael Finn er deprimert og innesluttet. Jobber på Verket, sliter med seneffekter av en dysfunksjonell barndom og en far som tidvis dukker opp. I utgangspunktet en klassisk, sjelelig skadet Hoffman-helt, men noe vesentlig mangler.

Kjæresten: Arbeidsnarkoman politisk aktivist som ikke har tid til hverken heltinnen eller de nødvendigste behov, men likevel ikke oppnår noe.

Oppturen: Tanta. Gammel, sterk og russisk. Skriver brev til politikere og oppnår mer framgang med sin personlige, hands-on touch enn den demonstrerende aktivisten - uten å miste kontakt med menneskene rundt.


Grei kjærlighetshistorie men uten sedvanlig Hoffman magi.

Det virker som hun har en hel rekke budskap og oppsamlet lun samfunnskritikk - men alt sneier og hinter ufarlig og når også de fleste karakterene ikke fenger blir det hele en litt likegyldig opplevelse.

Jeg er overrasket da jeg aldri har hatt en slik reaksjon på en Hoffman bok før.

Hovedgrunnen ligger nok i karakterene. Jeg skjønner ikke Natalies dragning mot Finn. Hele forholdet framstår mer som et resultat av hennes problemer og hans apatiske viljeløshet enn den fysisk altoppslukende, utenomjordiske kjærligheten jeg forventer fra godeste Alice.

Kanskje er det så enkelt som en formelbrist og uinnfridde forventninger. Dette var jo kun hennes 3.bok så mulig formelen ikke har satt seg helt - det er også mulig at formelen kun eksisterer nostalgisk i mitt hode - det er tross alt en stund siden jeg leste 90s bøkene - ??.

Neste bok ut i Prosjekt Alice 2010 :
Property Of eller The River King - har ikke bestemt meg helt.

onsdag 10. februar 2010

DAGENS TRENING. (6km)

Gjennomsnittsfart - 6,40/km (9,0) Temp -13
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 163/183

Såvidt jeg kom meg ut. Urven og småfrossen. Hadde det ikke vært for sjokoladesalget på Kiwi og påfølgende gildet hadde jeg latt som ingenting under teppet, men man tar da ansvar.

Droppet broddene (mistenkt root of all evil), tett hardpakket snø men brøyteglatt innimellom og veien var ubrukelig sleip så jeg måtte ut i jordbærløypa. Tok det med ro og det gikk sjokkerende lett - ikke så rart kanskje når jeg ser hvor sakte jeg sprang, men underveis var jeg fornøyd. Hadde ikke vært for venstre kne som strammet og stakk i nedoverbakkene og at jeg begynte å fryse - kunne jeg ha fortsatt noen runder til (isipisi lett å si).



Positivt:
Stoppet på 6km mens leken var god. Vassekte restitusjonstur. Høyrekne ok og pulsen helt ned mot 150 nedover. Sjelden kost.


Negativt:
Venstre kne og at jeg stoppet på 6km, hadde sikkert gått bra med noen km til siden farten var så lav.

Jogget til lydbok for første gang og tror det gjorde sitt til at det ble så luntende, ingen rytmer som drev opp farten, bruker å være svært påvirkelig slik. Boka var Roy Jacobsens Vidunderbarn og jeg var oppslukt hele veien, autopilot - også oppover.

tirsdag 9. februar 2010

HJERNEVASKET.




22 Februar kommer Min Kamp 4

og jeg er irritert.


Utålmodig og grønn av misunnelse, manipulert og arrig. Hadde jeg ikke allerede marionettedinglet i forventning hadde det blitt boikott.




Overalt hvor jeg snur meg er det spoilere, tekstutdrag og pirrende jippos. For det handler om sex denne gangen, en purung Karl-O siklende etter ulovlige småjenter med lærerstjerner i blikket.

Pengemaskina klirrer mer enn noengang, hype og adjektiver, intimt, ekstremt, naken (vg) ejakulasjoner, rå, rå og til og med litteraturhistoriens sterkeste libido (cha-ching og spoilerklikk på eget ansvar).


Javel så har dere lest boka da, lenge før oss andre og in my face - jeg skjønner at bokklubber, forlag og aviser vil tjene penger, men fortsetter det slik vet jeg alt før uka er omme. Det er provoserende, manipulerende og jeg vil også lese - NÅ (uten detaljert forhåndskunnskap)

- men ikke fff om jeg styrter over og heller de 300 i spoilerpungene deres, nysgjerrigheten er vekket, pinnelimt - men nå er det nok, jeg lukker øyne og ører, tvangstålmodig
- og boka låner jeg på biblioteket!

Finn nærmeste bibliotek hos bokelskere.no


- AS IF I JUST WOKE UP.


Blackbird House (2004)
- Alice Hoffman

Cape Cod. En fisker bygger et hus til sin familie før det skjer en tragedie
, en liten tam blackbird overlever.


Dette er egentlig en samling korte historier, med et spenn på nesten 200år, alle med denne lille gården og fuglen som senter.

Huset forfaller gradvis. Det flyttes inn, flyttes ut, flyktes fra og til. Noen av historiene henger sammen, foreldre og barn med hus i arv, andre ganger står det tomt i årevis.

Jeg ble først skuffet da jeg så det var en type novellesamling jeg satt med i hendene, hadde gledet meg til å stupe tankeløst ned i en lang, løfterik roman. Etter jeg begynte å lese kom denne irritasjonen kun til syne ved enden av hver historie, jeg ville bare de skulle fortsette, ville vite mer:
amazone.com
- om Ruth med de røde støvlene
- Lion, kjæresten og bestemora
- hun med hippieforeldrene
- og ikke minst om huset ble solgt til slutt??

Det er som å lese første kapittel i en roman og akkurat når du er fortapt i historien og kan lese til morgengry er det over og du må begynne på nytt. Det hjelper at noen av historien er knyttet løst sammen, eg barna fra den ene historien er hovedperson i den neste. Bipersoner går igjen, huset og fuglen skaper helhet og rent stilmessig ser du at det er riktig å avslutte - likevel, rebelyellbrat - MER MER.

Som alltid i Hoffmans bøker er det strømmer av melankoli, evig og forgjengelig på en gang. Alt er forsterket og forstørret - og aller mest kjærligheten. Vakkert i lykkelige dager, mørkt og grusomt når ting slår feil. Tapt kjærlighet, døde ektefeller, sviktende foreldre og sjalusi - da er det padder og svart natt, hjerter blør, hager gror igjen og melka surner.

Magisk realisme kaller man ofte genren. Her er det ingen sverd eller trylleformularer, magien ligger i det hverdagslige - i naturen, sterke følelser og små handlinger. Tilfeldig hverdagsmagi for øyeblikkshekser.

- People in town used to think my mother was a witch, now that talk started up again. There was suspicion that my mother had dug up my father's grave; that she had burned what was left of him on a pyre made of oak branches so she could keep his ashes under her bed. A witch wihout love was dangerous. Everyone knew that -

Det er over 10 år siden jeg slukte min siste Alice Hoffman bok og jeg var litt bekymret for at vi hadde vokst ifra hverandre - forskjellig formel og frekvens. Så langt ingen fare. Blackbird er en 2004 bok men Hoffman skriver akkurat like fabelaktig og jeg er tilbake i groupieville.

Illustrert med en av mine favorittsanger
Akkkurat denne følelsen sitter jeg igjen med etter boka



Se denne utgaven hos play.com

Neste bok ut i Prosjekt Alice 2010 er
Angel Landing.

mandag 8. februar 2010

DAGENS TRENING. (7km)

Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 132/173 (165/173)

Totalt 7km
1km oppvarming (8-9)
2min gange
5km - 29,24 (10,2)
(3km - 17,40)
0,80km slubbertjogg (8-9,5)

Bortsett fra at jeg subbet videre til 7km og at det føltes bedre - var økta idag identisk med lørdag. Fremdeles for redd for kneet til å løpe intervaller eller langt - stagnert mellomstasjon på 5km.

Kneet oppførte seg ok - strammet litt på utsiden (begge sider), men ingen lyd eller knepping underveis - heller ikke direkte etterpå, litt ømt rundt 4km - men that's it.

Psykoskade som gjør at jeg bare kan løpe, ikke gå - bør jo være mulig å vri til min fordel - kun småløping aldri gange, med søpla, på butikken, opp bakken, overalt i lett jogg :-)

Styrke:
Utfall & knebøy uten vekter, lårmaskin + core og noe armer.
(fremdeles ingen suksess på push-up fronten).

Etterpå: ble 8K shippet avsted til Grenoble og jeg druknet mine gressenke sorger i Minde, sterk sennep og:
Baseballs - selv om alle sangene er absolutt bedre i originalversjonen, bare råkkenråll - and I like it :-)

søndag 7. februar 2010

PROSJEKT ALICE 2010


I min ungdom slukte jeg
Alice Hoffman
bøker, innpust, utpust og elsket inderlig hver bok - så glemte jeg henne.

Noe senere leste jeg Here on Earth (basert på Wuthering Heights) og Local Girls uten å egentlig like noen av dem


Just like that forsvant hun ut av leselista og jeg har knapt tenkt på henne, helt til nå. Jeg leste et blogginnlegg om Hvite Hester, noen jeg kjenner har fått 3stk Hoffman til jul og jeg er både lykkelig og rystet over å se så mange uleste Alice på bibliografilista ( at hun har fortsatt å skrive selv om jeg sluttet å lese :-)

Jeg har lest alle fra 90s - men er hullete før og etter.
Prosjekt Alice 2010 skal bli pustehullet, en safe haven fra fiktivdokurealisme og en sann fryd. Alle skal leses - også de jeg ikke husker detaljert.

Dette er romanlista:
Det finnes også YA romaner (young adult) men de får vente.

Historier å drukne i, magisk Twilight for 80/90-tallet.
Jeg gleder meg!

Første bok ut var Blackbird House.
Den er ferdiglest og rapport er underveis.

Hoffman bøker hos bokkilden.no
Hjemmesiden (psst se opp for spoilere)

Andre Hoffman elskere i min nærhet ?

lørdag 6. februar 2010

DAGENS TRENING. (6km)


Økta idag:
Mølle Totalt 6,35km
1 km oppvarming (8-9)
2min gange
5km - 29,34
(3km - 17,37)
+ subbejogget resten.


Ingen grafer som beviser dagens innsats.
Pulsbeltet koblet ut og Sportstrack nekter å ta imot Garmin data - orker ikke hive meg på Garmin connect. Istedet - et generic 305 bilde.

Kneet som har vært en plage de siste dagene, ubehagelig, løst og klikkende, kjente jeg nesten ingenting til mens jeg løp, var litt ømt rundt 4km - som gjorde at jeg avsluttet på 40min istedet for å fortsette til 7km - men det var alt. Det gikk også greit å gå - helt til kneet ble kaldt og det igjen begynte å kneppe - merkelig nok kan jeg holde det i sjakk ved å stikke en finger inn i låret, foran eller på siden - kan peke mot teorien om for stram tractusstrikk.

Akkurat nå er det igjen stivt og klikkende - men som sagt - løping og kjapp, bestemt gange går bra - wackokne. Jeg hadde bestemt meg for lege på mandag - men nå er jeg litt mer usikker.

Styrke ble kun tåhev, lårmaskin for kneet og mage.

Etterpå: Macdittogdatt, fullpakke med is og doughnuts og vanlig lørdagsstyr (ellers enig med de som mener jeg burde trene mer og lese mindre :-)

fredag 5. februar 2010

KÅTE HEIDI + VEGARD MED MAGEN.



Ingenting
Å Angre På
(2009)
- Trude Marstein

Lydbok.
Lest av Christoffer Staib (2009)

og Anna Bache-Wiig


Det er sommerferie, Vegard og Heidi + 3 døtre skal på hytta. Far og barn reiser i forveien, mor må jobbe og kommer dagen etter. Men - obs - mor skal ikke jobbe, hun skal møte elsker Mikkel på hotell.


- og det er hele historien.
10 cd-er på en helg og det er 5 cd-er for mye.


Kapitlene er delt imellom Heidi og Vegard, de tenker, grubler, mimrer - alle disse tingene som summer i hodet og vi egentlig ikke vil vite om hverandre, men som heller ikke er sjokkerende eller nytt - mest om sex, manglende sex, lyst, manglende lyst, ensomhet, manglende nærhet, forstørrelsesglasset er på, men selv om jeg - i egenskap av alder og livsituasjon - kjenner meg igjen - er jeg egentlig ikke interessert.

Jeg lever vel som vanlig i denial, fortrengt og forbitret - men hvorfor kverne på selvfølgeligheter - sannheter som kun er selvfølgeligheter nettopp fordi de kvernes på - eg utroskap på seminar, sexy sykepleiersker, traurige ekteskap. Fjell av detaljer og vridd problemstilling - men ingen humor.


Heidi er utro, Vegard venter - så automatisk ligger min sympati hos Vegard, sånn er det bare, ingen logikk eller annen base i virkeligheten, man heier på underdåggen. Ikke er Vegard spesielt sympatisk - men i forhold til Heidi er han en engel.

Jeg har en liten følelse av min avsmak for Heidi ikke kun er hennes overfladiske, svikefulle vesen men oppleser Wiig (er det mening er det godt gjort). Hun leser med en uinspirert, toneløs, giddeløs, fargeløs stemme, såvidt hun greier å lire av seg det hun skal si. Marsteins lange, andpustne, innfallssetninger hjelper heller ikke - og jeg er vanligvis ingen motstander av lange setninger.


Heidi er kåt, det gjentas utrettelig, hun har tilsynelatende frydefull sex med Mikkel mens hodet spinner streams of consciousness nett av gummistøvler, vaffelmix og gulvfliser - så angrer hun, eller har små skyldtripper fordi hun ikke angrer, så spiser de litt, mer vin - før hun igjen blir kåt og leksa gjentar seg - denne gangen med - jordbær, sengetøy og foreldremøter. Etter de 2 første kapitlene kan du både leksa og salmeverset - lei og tror ikke helt på begjæret.
(Jeg oppdaget nettopp til min gremmelse at Wiig også leser La meg synge deg stille sanger - som jeg har liggende på vent - hmpf - )


Alt dette rundt kapittel 5, det er 9,5 cdplater igjen og det gjentar seg annenhvert kapittel, helt til slutt - men du fortsetter å høre på for spenningen ligger jo i hvordan og hva som skjer når veike Mikkel dumpes og ekteparet igjenforenes (jada!)

Da jeg ikke vil spoile boka for de som fremdeles har lyst til å lese, selv etter denne utblåsinga -

- sier jeg ingenting, utstøter kun et laaangtt ARGHHH (+ noen velvalgte sensurgloser over uutløst spenning)

- i det hele tatt mye argh-ing, både i dette innlegget og mens jeg irritert skvettet såpevann over koppene og hørte på en innsmigrende Wiig som Heidi/Mikkel - Heidi er kåt, er du kåt Mikkel og så kåt jeg er, så ufattelig kåt, ser jeg kååååt ut? - yep her kommer det - arrghhh.

Vegard sine kapitler er bedre og mer varierte, oppleseren er behagelig og gjøremål med barna blander seg inn i tankelivet og bryter opp - selv om det er med provoserende barnestemmer og hverdagsdetaljer, fisketurer og syltetøy.

Hvis jeg river meg løs fra all stønn og argh - kan jeg jo også se gode ting her:
  • som beskrivelsen av hvordan mennesker glir fra hverandre
  • ensomhet i tomsomhet
  • aksept for å unngå konflikt
  • familiedynamikk
  • bevisst mangel på rosebriller i beskrivelsen av hverandre.
  • forholdet barn/foreldre - avstand i tilsynelatende nærhet - (selv om jeg nesten har mer negativt å si her - spesielt i forhold til eldstedatter Matilde - som beskrives som en nesevis, bedrevitende, klossete 13-åring med knoppebryster og valker - knoppebryster?? En realistisk beskrivelse av hvordan fedre betrakter sine døtre eller kun fiksjon ala Marstein ? - jeg vil IKKE vite - skylappene på og inn bak jernteppet med meg. Twilight here I come.
  • Høydepunkt - Vegard og vinen. Spesielt da han lurer på naboen kartongvin og drikker edle dråper selv, snobbere-snobbest, og jeg kan lett identifisere meg med nabodama.

- planen var å gjøre dette like langdrygt og repeterende som boka - around, baron & mary go round - men dette får holde

2 bloggere som likte den bedre:
Elisabeth og Marianne.

torsdag 4. februar 2010

DAGENS TRENING. (5km)

Må innrømme at jeg ikke hadde store forventninger til idag. 2 dagers med sofa, kjeks og null bevegelse slår alltid negativt ut. Kneet står på stedet hvil, ikke spesielt værre men heller ikke bedre.

Andre disaster grunner:
  • 4 timers søvn
  • spist kun søtsaker i 2 dager, komplett lack of kontroll - det eneste jeg tenker på er sjokolade og skolebrød.
  • vred ondkneet mens jeg prøvde (på ordre fra hitler-k) og løfte rompa på Nissan-skit-leiebil ut av grøfta - en grøft vi selvfølgelig også havnet i pga meg - det er også min feil av rørene på badet frøys, bila er på verksted og snåmåkemannen ikke gjør jobben sin.
  • eneste pluss på denne lista er - nabo med traktor.
  • ellers generelt toxic atmosfære, der stadig flere drømmer om børstet stålinnreding i byen.

- så det sier seg selv at ting lå til rette for pur elendighet -
psstt - ikke vår bil,
kun en tilfeldig uheldig.
Hos oss er det MYE brattere, MYE mer snø og veldig MYE dypere grøfter.




- men OPPTUR:
Høyrekneet kjente jeg nesten ikke mens jeg løp, venstre var værre - men knepper ihvertfall ikke like mye - når det er varmt er det også bedre å gå - skal prøve litt lenger før det blir doktor.

Etterpå:
40min styrke med hovedvekt på ben.
Knebøy, framre lår i maskin (nesten ikke belastning), armhevinger på ball (patetisk), greide fremdeles ikke en eneste med nesa i gulvet + noe småtteri jeg har glemt - hoppet over mage og legger.

Måtelig fornøyd!

onsdag 3. februar 2010

DAGENS TRENING (Nada)


Ingen trening igår. Ingen trening idag
- men hva kan denne overraskende og dypt sjokkerende latskapen skyldes?



Bilder - 1000 ord pr.shot - så kan du lage din egen historie, som sikkert er mye mer spennende enn min landsens virkelighet - alltid.




- det var igår - og idag?



- & det summerer alt.
I morgen blir det mølle (hvis kneet holder).